Etterlysning av materiale fra norske boktrykkere
Småtrykk (aksidenser) 1850–1900
I dag anser vi den trykte boka, med dens typografi, illustrasjoner og bind som den edleste greina blant de grafiske arbeidsområdene. Men for 150 år siden var det innen småtrykksakene som brevark, invitasjoner, menyer og programmer at fagfolkene utfoldet sine kreative evner. Dette arbeidsfeltet kalles aksidenser, og omfatter forretningstrykksaker, privattrykksaker og organisasjonstrykksaker.
Av Torbjørn Eng
I forbindelse med et historisk arbeid om denne epoken søker jeg hjelp til å kunne dokumentere slike trykksaker. Disse er i mindre grad enn bøker og aviser blitt tatt vare på, og er vanskelige å søke etter i katalogene til biblioteker og arkiver. Men det finnes kanskje noen samlere av slikt der ute?
Denne perioden i typografiens historie er av interesse fordi stilen var en særpreget blanding av historiske formelementer og av nytt, oppsiktsvekkende skriftmateriell og av dekorative elementer, av brudd med mange tidligere typografiske regler samt nye teknikker for sats og trykk. Fargetrykk ble nå mer utbredt. Perioden har lenge vært nedvurdert, og blitt kalt bl.a. «smakløshetens tid» for sin ofte overdrevne bruk av effekter.
Boktrykkerfaget gjennomgikk på slutten av 1800-tallet en rivende utvikling. Denne hadde sin bakgrunn bl.a. i at den konkurrerende grafiske teknikken litografi i midten av 1800-tallet hadde opparbeidet seg dominans i den delen av trykksakmarkedet som betjente forretningslivets behov. Den sosiale og økonomiske utviklingen gjorde dette til et vekstområde. Samtidig skjedde teknologiske endringer i boktrykkfaget som etter hvert gjorde det i stand til å oppta konkurransen med litografene. Den mer bundne typografien nærmet seg litografiens frie stil bl.a. gjennom et rikere skriftmateriell.
Stilen i typografien i denne perioden følger også den alminnelige kunsthistoriske utviklingen, slik vi kjenner den i bl.a. arkitekturen og i interiører. Det var motsetningsfylte aspekter ved denne stilen: på mange måter var den tilbakeskuende ved hente former fra stilhistorien, på den annen side anvendte den seg ubesværet av den nye teknologien som industrisamfunnet brakte med seg.
Disse stilartene er i ettertid blitt kalt historisme og den påfølgende såkalte frie retning. Perioden ble lenge betraktet som en nedgangstid for boktrykkerfaget. Men i de seinere åra har noen begynt å se på den med nye øyne. Det var ei tid da mange av fagets utøvere følte at de tok adskillige skritt fra å utføre et slags fabrikkarbeid til å utøve kunst.
De nye oppsiktsvekkende skriftene og dekorasjonene som skriftstøperiene i denne perioden lanserte, ble også i mange tilfeller brukt på bøkers omslag, bind og tittelsider. Disse elementene i bøker har ofte samme oppgave som aksidensene: å vekke oppmerksomhet og skape en viss atmosfære for den potensielle kunden.
Jeg har tidligere publisert en tekst fra 1896 som beskriver stilen i denne perioden her.
Jeg viser her noen eksempler på stilen. Disse er hentet fra en prøvebok for Fabritius, et av Christianias store og velutstyrte trykkerier. Dette er arbeider som de var stolte av å kunne vise fram til kundene, og derfor langt fra hverdagsarbeider. Jeg er også interessert i mer alminnelige, dagligdagse trykksaker enn disse, og gjerne fra mindre trykkerier.
Jeg håper de som har slikt materiale, eller kjenner til eiere av slike, kan kontakte meg. Jeg ønsker primært å fotografere materialet for bruk i en historisk framstilling av perioden.
Torbjørn Eng – ten@typografi.org – T: 916 00 473
ENGLISH SUMMARY
In my ongoing work on researching Norwegian jobbing printing in the late 19th century, I am asking for help to get access to material in the artistic printing style of the period.
Først publisert 07.06.2018
Sist revidert 04.07.2018
SMAKLØS TYPOGRAFI?
Jeg søker adgang til materiale som kan belyse perioden som seinere er blitt kalt «smakløshetens tid» i typografien: 1850–1900.