Frisianus: Tips for best mulig satskvalitet

En skriftdesigner eller skriftprodusent har selvfølgelig ikke herredømme over bruken av den skriften han har laget. Kjøperen kan (heldigvis) bruke fonten som han eller hun vil, og dermed også gi en skrift anvendelsesområder og anvendelsesformer annerledes enn den var tiltenkt.

Men noen ganger vil skriftdesigneren bli betenkt når han ser hvordan skriften han har laget blir brukt. Han har investert tid og arbeidskraft i å lage skriften, og mener han selv vet hvordan den best skal brukes.

Brukeren ser tingene med sine egne øyne. Men både skaperen og brukeren av f.eks. Frisianus vil være tjent med at de opprinnelige intensjoner blir klarlagt, slik at alle kan forholde seg til problemstillingene knyttet til bruken av nettopp en skrift av denne typen - en gotisk skrift.

Frisianus egner seg ikke til versalsats

Gotiske skrifter egner seg generelt sett ikke til å sette tekst med versaler (store bokstaver) alene. Riktignok ser man dette iblant, f.eks. på tittelsider i bøker fra 1600- og 1700-tallet, men det er svært lite leselig.

Heller ikke Frisianus egner seg for tekst med versaler alene, siden mange av disse har en ganske spesiell utforming. Kanskje kan visse bokstavkombinasjoner fungere. Men som hovedregel må dette unngås.

Stygge eksempler på ord satt med kun versaler

IKKE ORD MED BARE STORE BOKSTAVER!

Kursivering - men også halvfet - er fremmed

Kursiv (skråstilt) tekst i gotisk skrift er så vidt jeg vet ukjent innenfor skrifthistorien. Så når dagens programmer som f.eks. QuarkXPress eller Photoshop er i stand til å skråstille tekst (italic), er det feil først og fremst av denne grunnen.

Men det er også feil fordi en slik skråstilling er en elektronisk bearbeiding av den rette skriften som jeg har laget. Det ligger altså ikke menneskelig arbeid bak en slik kursiv, den er rent maskinell, og av lav kvalitet.

Å gjøre skrift fet i dataprogrammene skaper også et mindreverdig resultat. Skriften blir fetere, men det skjer maskinelt (elektronisk) utfra den designen som foreligger. Bokstavene vil da «gro» endel sammen (se f.eks. på øyet i minuskel «e» i ordet «hotell»). Men når det gjelder fet gotisk skrift, så er dette ikke helt ukjent i skrifthistorien. Men med Frisianus er det ikke heldig, fordi dette er en kalligrafisk gotisk skrift. Dens inspirasjonskilde er håndskrevne manuskripter, og det forekom neppe at den tids skrivere gjorde noen ord fetere enn andre.

Hvordan skal man da kunne framheve i tekst satt med Frisianus? Jeg foreslår enten å veksle mellom større og mindre skriftstørrelser, slik som i eksemplet til høyre. Men dette egner seg bare i titler, ikke i løpende tekst. Da er «sperring» av teksten (større bokstavmellomrom) en god løsning, som det finnes belegg for i den typografiske tradisjonen. En annen løsning som kan fungere bra, hvis man har tilgang til farger (og de er jo gratis i elektroniske medier), er å framheve med rødt (gjerne den historisk riktige rød-brune fargen).

IKKE KURSIVER (SKRÅSTILL) ORD! Dette er ukjent innen den gotiske skrifttradisjonen.
IKKE GJØR SKRIFTEN FETERE! Skriften blir gjort fetere på «falsk» vis (elektronisk), siden det ikke er laget en fet variant.

Eksempler på hvordan framheve i Frisianus TRE AKSEPTABLE MÅTER Å FRAMHEVE PÅ I FRISIANUS. Størrelseskontrast, sperring og fargekontrast.

Manuell kerning ved spesial-varianten

Kerning er å øke eller minske bokstavmellomrom enkeltvis, basert på hvordan de enkelte tegnene passer sammen.

Frisianus regular har definert 327 slike kerningpar, som skal kunne skape tilfredsstillende sats. Men hvis man blander tegn fra regular- og spesial-varianten, må slike tegnkombinasjoner behandles manuelt, slik vist i eksemplet når «V» er fra spesial og «e» er fra regular.

BOKSTAVKOMBINASJONER MELLOM REGULAR- OG SPESIAL-VARIANTEN MÅ BEHANDLES MANUELT. Mens kombinasjoner innen regular (som «Ve» her) blir riktige automatisk, - hvis jeg har gjort en god jobb.

Spesielle bokstavkombinasjoner

Frisianus har et stort utvalg av tegn, som bør utnyttes for å oppnå et best mulig satsbilde. Noen kombinasjoner - især «ld» - må behandles oppmerksomt, for den må alltid endres. Andre bokstavkombinasjoner bør endres for å skape vakrere ordbilder. For øvrig er det en god idé å variere med de alternative tegnene, for slik å skape et inntrykk av håndskrift.

Svakheter med Frisianus?

Etter noen år med Frisianus har jeg kommet til at skriften har følgende svakheter:

1) De ornerte versalene (i spesial-varianten) skulle vært laget vesentlig bredere enn deres «paralleller» i regular. (Noen er riktignok bredere.) Slik ville de fått større tyngde og likhet med initialene i håndskrevne manuskripter, som de bygger på.

2) Alle vinkler (kanter) i skriften skulle vært laget (litt) runde, dvs. definert som kurver, ikke spisse vinkler. (F.eks. alle hjørnene i bokstaven «i».) Slik skriften er i dag, blir den litt «hard» i store størrelser, når den trykkes, laserprintes eller reproduseres på annen måte på papir eller lignende medier. Opprinnelig mente jeg at skriften ville egne seg best i store størrelser, og jeg frarådet bruk av skriften under 14 pt. Det ser ut til å være motsatt! - På skjerm derimot fungerer skriften bra, når funksjonen anti-aliasing er på (slik som på denne siden). Denne gjør alle kanter «mykere».

Sist oppdatert: 2002-11-06

Denne bokstavkombinasjonen må man være særlig oppmerksom på, og erstatte d’en i regular med spesialvarianten, som ligger på samme plass.

Om bokstavkombinasjonen «gg» Denne bokstavkombinasjonen blir vakrere på denne måten. Erstatt den andre g’en i regular med spesialvarianten, som ligger på samme plass.

Om bokstavkombinasjonen «hj» Denne bokstavkombinasjonen blir også vakrere ved å bytte ut bokstavene med alternative tegn. Erstatt j’en i regular med e i spesialvarianten, så får du en annen j-variant. Det er også andre mulige kombinasjoner mellom alternative h’er og j’er.

Tilbake til siden om Frisianus

Tilbake til hovedsiden