Harald Clausens oversettelse av Jan Tschicholds ti berømte punkter
Grunnreglene for elementær typografi
Disse ti punktene som definerer grunnreglene for «den nye typografien» ble formulert av Iwan (Jan) Tschichold i Typographische Mitteilungen i 1925 under tittelen «Elementare Typographie». De ble oversatt til norsk av Harald Clausen i hans artikkel «Den nye typografi» i Norsk Faktortidende nr. 3, 1930.
Clausen introduserte dem i artikkelen slik: «Programmet eller grunnreglene for den nye typografi er i sin tid opsatt av Jan Tschichold i 10 punkter, som man kunde fristes til å kalle retningens 10 bud.»
1. Den nye typografi er formålsbetonet.
2. All typografis hensikt er meddelelse, som skjer i kortest og enklest mulig form og i mest mulig påtrengende form.
3. For å gjøre typografien brukbar for sociale mål trenger den en indre organisasjon (d.v.s. ordning av innholdet) og en ytre organisasjon (d.v.s. ordning av det typografiske materiell).
4. Indre organisasjon er begrensningen til typografiens elementære midler: skrift, tall, tegn og linjer. Til dette slutter sig også fotografiske reproduksjoner.
Den elementære bokstavform er grotesk i alle variasjoner: mager, halvfet, fet, smal og bred. Skrifter som har en spesiell nasjonal karakter eller tilhører en bestemt stilperiode (f.eks. gotisk, fraktur og andre) er således ikke elementære. Bare mediæval-antikva har ved sin lettlesthet fortrin fremfor mange grotesk-skrifter, særlig i verksats.
Den logiske sammensetning av trykksaken skjer ved å bruke sterkt forskjellige skriftgrader og former uten hensyn til de hittil gjeldende estetiske synspunkter. Også de ubetrykte flater av papiret er likesom de trykte flater et middel for det samlede resultat.
5. Ytre organisasjon er å skape de sterkeste motsetninger i former, størrelser og styrke (grundet på den forskjellige verdi i innholdet) og istandbringelse av et visst forhold mellem de positive (d.v.s. de kulørte, eller rettere, betrykte) deler og de negative (d.v.s. de hvite eller ubetrykte) deler.
6. Å skape et elementært typografisk arbeide er å skape logisk og optisk samvirken mellem de i opgaven givne bokstaver, ord og satsdeler.
7. For å øke det påtrengende, det sensasjonelle i den nye typografi, og som middel for den indre organisasjon, kan også vertikale og skrå tekstlinjer anvendes.
8. Den elementære typografi utelukker all bruk av ornamenter (også ornamentale streker, f.eks. den fet-fine). Bruken av streker og i sig selv elementære former, såsom: kvadrater, cirkler og triangler, må naturlig grunde sig på det heles konstruksjon.
9. For den nye typografi skal anvendes standardformater.
10. Det elementære i typografien er hverken absolutt eller endelig, da begrepet elementær til enhver tid nødvendigvis må forandres, ved opfinnelser som skaper nye elementer for typografien, f.eks. fotografien.
Oppslag fra Typographische Mitteilungen, Oktoberheft 1925, der de ti punktene for den elementære typografien blir formulert.
Tilbake til artikkelen «Fra høydepunktet i 1930 – til ettertanken»
Til samlesiden om den nye typografien
Publisert på nett første gang i 2000.
Sist oppdatert, med noen få endringer, 2023-03-12.
IN ENGLISH
Jan Tschicholds ten principles for the modernist «new typography»/«elementary typography» of the 1920–1930s, in the first Norwegian translation (1930).
Den tyske grafiske designeren Jan Tschichold (1902–1974) spilte en hovedrolle i å formidle den funksjonalistiske «nye typografien» fra mindre, kunstorienterte og politisk venstreorienterte miljøer til den alminnelige typografen og typografien. Les om Tschicholds oppgjør med 1800-tallets typografi, som den nye typografien tok et oppgjør med, her.