Typografi i Norge

HISTORIE
Fra lærling til svenn og mester
Skriftstøping i Norge
Watzulik og Skandinavia
Typografiarkivet på KHiO
Fra trykkerselskap til fagforening
Årets vakreste bøker 1933
Skriftelskeren Jakob Rask Arnesen
Wergeland, boktrykkerne & bøkene
Gerhard Munthes Draumkvæde
Fagbokforfatteren Edv. B. Devold
Skriftskjæreren J. H. Budalsplads
Funksjonalisten Arthur Nelson
Den nye typografien i Norge
Den ukjente Fabritius-skriften
Skrifttegneren Gerhard Munthe
Kilder til norsk grafisk historie
Det grafiske selskap på 1930-tallet

SKRIFT
Skriftens utvikling 1872–1997
Monokrom: norsk skriftprodusent
Oslofonten på skilt og fortau
Frisianus: norsk digital skrifttype
Skrifter for norsk
En norsk skrifttype-kronologi
Skriftgalleri
Fagterminologi: fonter/skrifter?

TYPOGRAFI
Norsk på trykk
Kritisk lys på Adobes glyph scaling
Justering av typografisk tekst
Ordmellomrom i typografien
Utfyllingsbokstaver i justeringen
Bilnummerskilt med problemer
Sitattegn i typografien
Det glemte forklaringstegnet

YMSE
Anmeldelser
Sett og notert

EKSTERNE LENKER
Handbokbinding
Stockholms typografiska gille
Typotheque
Practical typography
Shinntype: Writing
Bøthuns bokverksted
Phinney on Fonts
Typografie.info
Lenker grafisk historie
typografi&skrift
->FLERE

SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE

Rübsamens «Aksidenssats» (1914)
Aftenskolens fagklasser for boktrykkere i Kristiania utga i 1914 et lite hefte om aksidenssats. Forretnings- og privattrykksaker var et stort marked. ->Mer (24.1.2016)

Fra lærling til svenn og mester
Etter laugstida ble boktrykkerfaget åpnet for ikke-fagfolk i 1839. Deretter sank det faglige nivået, og svenneprøver og skoler ble svaret. ->Mer (22.1.2016)

Typografiens stilarter 1860–1900
Veksten i markedet for reklamemateriell og forretningstrykksaker i denne perioden ga støtet til en rivende stilutvikling. ->Mer (31.5.2015)

Skriftstøping i Norge
Det har vært nesten ukjent at det fra 1870-tallet ble støpt blyskrift i i Norge. En grafisk bransje i vekst hadde behov for lokale leverandører av skrift. ->Mer (8.2.2015)

Utfyllingsbokstaver i justeringen
Den franske bokkunstneren Louis Jou støpte en rekke breiere utfyllingsbokstaver til sine skrifter for å oppnå en kompakt typografi. ->Mer (14.10.2014)

Skriftutvikling 1872–1997
Forsatsen i 125-års jubileumsboka til Oslo grafiske fagforening er en historie om de skriftene typografer gjennom 125 år har satt og trykt. ->Mer (18.08.2014)

Albin Maria Watzulik og Skandinavia
Albin Maria Watzulik var en internasjonalt berømt typograf på slutten av 1800-tallet. I dag er denne «typografiske stormesteren» glemt. ->Mer (19.05.2014)

 

Sist oppdatert 06.02.2016

SETT OG NOTERT

PRESSEMUSEET FJELD-LJOM, RØROS

I snart tretti år har entusiastiske typografer, trykkere, journalister og kulturinteresserte holdt ved like bygningen og maskinene etter Røros-avisa som gikk inn i 1976. Et komplett avishus står igjen som et levende minne om pressens før-digitale tid. Hvert år produserer denne dugnadsgjengen en avis på det gamle utstyret.

For en typograf som begynte i bransjen i 1982, da blystøvet allerede var kostet ut av norske avissetterier, er det interessant å lære å sette på en Linotype settemaskin. Den var et mekanisk vidunder da den ble oppfunnet i 1884, og den imponerer fortsatt.

«A line of type» fra settemaskinen Linotype.

Jeg har hatt mine kamper med gjenstridige datamaskiner og grafisk programvare. Blysettemaskiner byr på vel så store, men helt andre utfordringer. Maskinens mekaniske operasjoner er nært forbundet med hverandre: den ene bevegelsen utløser den neste. Marginene for feil er små, så maskinen må stelles pent med.

Prinsippet er å støpe enkeltlinjer fra matriser (støpeformer). Det er én matrise for hver bokstav eller tegn på linja. Ordmellomrommene dannes av kiler. De er fleksible ved å utvide seg før linja støpes. Setteren må sette linjer som trygt lar seg støpe innenfor de tekniske begrensninger maskinen har. Typografien kan bli preget av det.

Pressemuseet Fjeld-Ljom bør besøkes og støttes av interesserte i grafisk historie og pressehistorie. Det er et unikt levende museum ikke bare i Norge, men så vidt vi vet – i verden.

(09.10.2015, revidert 25 .10.2015)

Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.

TYPOGRAFI I NORGE har siden år 2000 kastet lys over norsk grafisk historie, samt tilbudt materiale av interesse for dyrkere av skrift og typografi. Det legges sporadisk ut nytt stoff.

THESE PAGES have since year 2000 been dedicated to exploring Norwegian printing history, as well as typefaces and typography in general. Most articles have an English summary at the end.

ANSVARLIG for disse sidene er typograf og bibliotekar Torbjørn Eng. Kommentarer mottas med takk!