Typografi i Norge

HISTORIE
Skriftstøping i Norge
Watzulik og Skandinavia
Typografiarkivet på KHiO
Fra trykkerselskap til fagforening
Årets vakreste bøker 1933
Skriftelskeren Jakob Rask Arnesen
Wergeland, boktrykkerne & bøkene
Gerhard Munthes Draumkvæde
Fagbokforfatteren Edv. B. Devold
Skriftskjæreren J. H. Budalsplads
Funksjonalisten Arthur Nelson
Den nye typografien i Norge
Den ukjente Fabritius-skriften
Skrifttegneren Gerhard Munthe
Kilder til norsk grafisk historie
Det grafiske selskap på 1930-tallet

SKRIFT
Skriftens utvikling 1872–1997
Monokrom: norsk skriftprodusent
Oslofonten på skilt og fortau
Frisianus: norsk digital skrifttype
Skrifter for norsk
En norsk skrifttype-kronologi
Skriftgalleri
Fagterminologi: fonter/skrifter?

TYPOGRAFI
Norsk på trykk
Kritisk lys på Adobes glyph scaling
Justering av typografisk tekst
Ordmellomrom i typografien
Utfyllingsbokstaver i justeringen
Bilnummerskilt med problemer
Sitattegn i typografien
Det glemte forklaringstegnet

YMSE
Anmeldelser
Sett og notert

EKSTERNE LENKER
Typotheque
Practical typography
Shinntype: Writing
Bøthuns bokverksted
Phinney on Fonts
Typografie.info
Lenker grafisk historie
typografi&skrift
Smashing Magazine
->FLERE

SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE

Typografiens stilarter 1860–1900
Veksten i markedet for reklamemateriell og forretningstrykksaker i denne perioden ga støtet til en rivende stilutvikling. ->Mer (31.5.2015)

Skriftstøping i Norge
Det har vært nesten ukjent at det fra 1870-tallet ble støpt blyskrift i i Norge. En grafisk bransje i vekst hadde behov for lokale leverandører av skrift. ->Mer (8.2.2015)

Utfyllingsbokstaver i justeringen
Den franske bokkunstneren Louis Jou støpte en rekke breiere utfyllingsbokstaver til sine skrifter for å oppnå en kompakt typografi. ->Mer (14.10.2014)

Skriftutvikling 1872–1997
Forsatsen i 125-års jubileumsboka til Oslo grafiske fagforening er en historie om de skriftene typografer gjennom 125 år har satt og trykt. ->Mer (18.08.2014)

Albin Maria Watzulik og Skandinavia
Albin Maria Watzulik var en internasjonalt anerkjent typograf på slutten av 1800-tallet. I dag er denne «typografiske stormesteren» glemt. ->Mer (19.05.2014)

Typografiarkiv fram i lyset
En bortglemt samling av designtidsskrifter, skrifttyper og skriftkataloger på Kunsthøgskolen i Oslo har fått nytt liv som skolens nye typografiarkiv. ->Mer (16.11.2013)

Fra trykkerselskap til fagforening
De postulerte boktrykksvennene i Danmark og Norge hadde et sterkt fellesskap, som minner mye om de regulære håndverkslaugene. ->Mer (30.09.2013)

 

Sist oppdatert 14.8.2015

SETT OG NOTERT

HUMANISTISKE GROTESKER FØR OG NÅ

Groteskskriftene – skrifter uten seriffer (tverrstrekene ved enden av bokstavdelene) og med praktisk talt lik strektykkelse – oppsto i boktrykket på begynnelsen av 1800-tallet, i Storbritannia under den industrielle revolusjon.

Den typiske formen på disse skriftene har et hardt, direkte og praktisk – men ofte kanskje lite vakkert uttrykk.

Blant flere skrifter som forener groteskens mangel på seriffer med antikvaens kontraster mellom tykke og tynne streker, er Hermann Zapfs Optima fra 1958 den mest kjente. Betegnelser som humanistisk grotesk, seriffløs antikva og duolineær grotesk er blitt brukt for å karakterisere denne særpregede skrifttypen.

Zapf besøkte i 1950 Italia, og i Santa Croce-kirken i Firenze stoppet han opp ved de mange gravene i kirkegulvets marmor. Disse daterer seg tilbake til 1400-tallet. Flere av dem har tekster med bokstaver uten seriffer, men med kontrast i strekføringen og med antikvaens proporsjoner. «Bokstaver uten seriffer, som med sine enkle, strenge former tiltalte meg svært godt», skrev han seinere.

Optima ble en suksess, men er kanskje mindre populær i dag. Personlig syns jeg den er litt for veik – den burde vært noe kraftigere i streken.

Jeg besøkte Santa Croce-kirken i juli 2015. Her var det ikke nødvendig å stå i laaang kø, som ved duomoen Santa Maria del Fiore. I illustrasjonen over har jeg sidestilt et eksempel på det Hermann Zapf betraktet i 1950, sammen med de samme bokstavformene i hans skrift Optima.

(2.8.2015, revidert 14.8.2015)

Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.

TYPOGRAFI I NORGE har siden år 2000 kastet lys over norsk grafisk historie, samt tilbudt materiale av interesse for dyrkere av skrift og typografi. Det legges sporadisk ut nytt stoff.

THESE PAGES have since year 2000 been dedicated to exploring Norwegian printing history, as well as typefaces and typography in general. Most articles have an English summary at the end.

ANSVARLIG for disse sidene er typograf og bibliotekar Torbjørn Eng. Kommentarer mottas med takk!