Norgesalfabetet og Norgesprofilen
Da Norge forberedte seg på vinter-OL 1994 på Lillehammer fikk myndighetene utarbeidet en grafisk Norgesprofil for presentasjon utenlands. Det nye Norgesalfabetet var en del av denne. Skrifttypen skulle uttrykke et norsk særpreg, ved en fri og uhøytidelig blanding av elementer, men ble oppgitt etter få år. ->Mer (19.5.2025)
Skriftdesigner Herbert Thannhaeuser og Følg kaldet!
Forening for norsk bokkunsts utgivelse i 1947 av Henrik Wergelands dikt Følg kaldet! var etter foreningens oppfatning en eksklusiv produksjon. «Den første norske publikasjon som er gitt ut med originale farvelitografier», hevdet Bokkunstforeningen. Valget av den lite kjente skriftdesigneren Herbert Thannhaeusers skrift var også uvanlig. ->Mer (5.3.2025)
Forening for norsk bokkunst 1900–1970
Ikke mye har vært kjent om virksomheten til Forening for norsk bokkunst – ofte omtalt som Bokkunstforeningen. Den har fått liten plass i norsk bokhistorie, til tross for at den ble ledet av framstående menn i kulturfeltet, i en periode hadde nær tusen medlemmer, og sendte ut til sammen 43 bøker. ->Mer (12.2.2025)
Historien om norsk skriftstøping
Norske trykkerier importerte ikke all sin blyskrift fra utenlandske skriftstøperier. På 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet fantes det i alt sju mindre norske skriftstøperier. Det kan nå dokumenteres at også enkelte større trykkerier her til lands støpte egen skrift. (Dette er en eldre artikkel med oppdatert informasjon.) ->Mer (20.10.2024)
Les anmeldelsen av Da typografien ville være kunst i Klassekampen 19.2.2022 her.
Sist revidert 27.12.2025
UPUBLISERTE FONTER
Kalligraf og typografisk formgiver Christopher Haanes viser utstillingen Fonter & Kalligrafi i Galleri Grafill fra 8. oktober til 1. november 2026.
Med sitt sikre øye og støe hånd er Haanes mest kjent for sine utsøkte kalligrafiske arbeider. Et utvalg av disse har sin plass i utstillingen, sammen med hans bokformgiving, både av eget og andres forfatterskap.
Hovedsaken er hans produksjon av digitale skrifter. Jeg talte opp 21 til sammen. Av dem er bare én til salgs. Noen er under arbeid, andre er ferdige.
Selv om flere av skriftene er typiske brødskrifter, ment for store tekstmengder i små skriftstørrelser, festet jeg meg som gammel annonsetypograf særlig ved tittelskriftene, som den slagkraftige Haanes Roma (over). «Den inneholder en kraftig, maniert og overdreven, romersk majuskel», er Haanes’ beskrivelse.
Runic bygger på runene «kombinert med en slags art deco-følelse», skriver Haanes. Spennende, og adskillig bedre enn den mislykkede runeskriften som det norske fotballandslaget brukte på trøyene sine under VM i sommer. Varianten med understrekte bokstaver, som vist, gir meg vikingfølelse.
Skrifttypene til Haanes har tydelige røtter i kalligrafien og er nært knyttet til skrifthistorien, som Haanes har god kjennskap til.
Haanes viser også et par morsomme eksperimentelle skrifter, som Gesture og Gestus (over).
De som følger Haanes på Facebook har lagt merke til at han kontinuerlig deler sitt arbeid med skriftprosjektene med sine følgere. Kanskje det er hans strenge kvalitetskrav som gjør at han har mange flotte skrifter liggende klare, og flere under arbeid, uten å legge dem ut for salg.
(13.10.2026)
Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.