Da Norge forberedte seg på vinter-OL 1994 på Lillehammer fikk myndighetene utarbeidet en grafisk Norgesprofil for presentasjon utenlands. Det nye Norgesalfabetet var en del av denne. Skrifttypen skulle uttrykke et norsk særpreg, ved en fri og uhøytidelig blanding av elementer, men ble oppgitt etter få år. ->Mer (19.5.2025)
Forening for norsk bokkunsts utgivelse i 1947 av Henrik Wergelands dikt Følg kaldet! var etter foreningens oppfatning en eksklusiv produksjon. «Den første norske publikasjon som er gitt ut med originale farvelitografier», hevdet Bokkunstforeningen. Valget av den lite kjente skriftdesigneren Herbert Thannhaeusers skrift var også uvanlig. ->Mer (5.3.2025)
Ikke mye har vært kjent om virksomheten til Forening for norsk bokkunst – ofte omtalt som Bokkunstforeningen. Den har fått liten plass i norsk bokhistorie, til tross for at den ble ledet av framstående menn i kulturfeltet, i en periode hadde nær tusen medlemmer, og sendte ut til sammen 43 bøker. ->Mer (12.2.2025)
Norske trykkerier importerte ikke all sin blyskrift fra utenlandske skriftstøperier. På 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet fantes det i alt sju mindre norske skriftstøperier. Det kan nå dokumenteres at også enkelte større trykkerier her til lands støpte egen skrift. (Dette er en eldre artikkel med oppdatert informasjon.) ->Mer (20.10.2024)
Les anmeldelsen av Da typografien ville være kunst i Klassekampen 19.2.2022 her.
Sist revidert 27.12.2025
Leif Frimann Anisdahl var den ledende norske grafiske designeren gjennom de fire siste tiåra på 1900-tallet. Fram til 23. august 2026 stilles hans arbeider ut i full bredde i Drammen museum.
Det vises fram frimerker, pengesedler, bokomslag, bedriftsprofiler, logoer, emballasje og mye mer. Den prisbelønte Anisdahl har preget norsk visuell offentlighet i stor grad.
Anisdahl og andre designere i hans generasjon var ikke tegnere som reklametegnerne i generasjonen før. De sistnevnte var en slags kunstnere, mens de nye designerne brukte typografi og skrift i formgivingen, heter det i presentasjonen – slik som de to omslagene på Norsk grafisk tidsskrift i 1963 og 1964 vist under. Det kan legges til at Anisdahl også hadde en egen evne til på en virkningsfull måte å utnytte illustrasjonene på mange av bokomslagene.
Anisdahl ble utdannet typograf i 1957, før han gikk videre til Den grafiske højskole i Danmark og deretter til Penguin i London, Gyldendal i Norge og eget firma med Carl T. Christensen. For meg var det interessant å se hans svenneprøve (under), som besto av de tre tradisjonelle svennestykkene brevark, tabell og tittelside i bok (under).
Utstillingen dokumenterer hvordan offentligheten la merke til den talentfulle Anisdahl og den nye ambisiøse grafiske formgivingen som vokste fram i Norge. Vi får et innblikk i samarbeidet i firmaet Anisdahl/Christensen før de avviklet det i 1992 og gikk hver sin vei.
Utstillingen er kuratert av Aslak Gurholt.
(23.5.2026)
Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.