SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE
Tschichold om typografien mot slutten av 1800-tallet

Et utdrag fra funksjonalisten Jan Tschicholds «Die neue Typographie» (1928) forteller mye om hvordan ettertida skulle vurdere typografien mot slutten av 1800-tallet.

Norske boktrykkere og 1800-tallets bytter av arbeidsprøver

På slutten av 1800-tallet ble det organisert flere internasjonale bytteordninger av arbeidsprøver mellom trykkerier. Ny teknologi og ny estetikk førte til stor faglig utvikling og økt interesse. Norske boktrykkere var ivrige deltakere. ->Mer (17.10.2016)

Uenighet om utformingen av initialer i typografien

Skal initialen sammenbindes med det ordet den tilhører, ved nærhet til første tekstlinje? Eller skal det være jamn luft rundt initialen? Om dette har det vært strid. Meninger og praksis er fortsatt delte. ->Mer (14.8.2016)

Rübsamens lærebok «Aksidenssats» (1914)

Aftenskolens fagklasser for boktrykkere i Kristiania utga i 1914 et lite hefte om aksidenssats. Forretnings- og privattrykksaker var et stort marked, så skolen hadde undervisning både i bok- og aksidenssats, der Eugen H. Rübsamen var lærer. ->Mer (24.1.2016)

Fra lærling til svenn og mester

Etter laugstida ble boktrykkerfaget åpnet for ikke-fagfolk i 1839. I tida etter ble det klart at det faglige nivået på boktrykket hadde gått tilbake. Svenneprøver og fagskoler ble svaret, men det tok lang tid før arbeidsgiverne så behov for dette. ->Mer (22.1.2016)

Typografiens stilarter 1860–1900 iflg. Hermann Scheibler

Veksten i markedet for reklamemateriell og forretningstrykksaker i denne perioden ga støtet til en rivende stilutvikling. Den aldri hvilende boktrykker Hermann Scheibler i Fabritius i Kristiania analyserte smaksendringene. ->Mer (31.5.2015)

Sist revidert 15.11.2016

Menyene på toppen ser ut til ikke å virke i Internet Explorer. De ligger på egen side her.

SETT OG NOTERT

NY SKRIFT: NORDVEST
Det norske skriftforlaget Monokrom lanserte nylig skriftfamilien «Nordvest», som er laget av en ekstern designer, sveitsiske Nina Stössinger.

Nordvest bryter med tradisjonen til det latinske alfabetet, ved at de horisontale delene av bokstavene er tykkere enn de vertikale. Dette er motsatt resultatet som er gitt av det opprinnelige skriveredskapet for vår skrift, altså bredpennen. Andre skriftspråk, som arabisk og hebraisk, har tykkere horisontale linjer enn vertikale, men disse språkene skrives fra høyre mot venstre.

Å konstruere skrift helt eller delvis uavhengig av skriveredskapet er ikke et særsyn i seg selv. F.eks. er prikken over i-en i de aller fleste antikvaskrifter sirkelrund, selv om denne sirkelen ikke gir seg naturlig av skriveredskapet. Nordvest går likevel opp en uvant løype.

Effekten med tykk horisontal/tynn vertikal er moderat gjennomført, fordi den, som Stössinger skriver, ikke skal forstyrre leseren: Nordvest skal primært være anvendelig, sekundært interessant. Og den er absolutt anvendelig.

Arbeidet med Nordvest begynte under hennes studier i skriftdesign i Nederland, og bærer preg av utforsking og eksperimentering.

Nordvest foreligger i åtte snitt: fire fethetsgrader med hver sin kursiv. Den har et rikt tegnsett og OpenType-funksjonalitet.

(15.11.2016)

Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.

5