SISTE PÅ TYPOGRAFI I NORGE
En norsk typografihistorie om et nedvurdert århundre
Aksidens- og annonsetypografien ble et viktig arbeidsfelt for boktrykkerne i løpet av 1800-tallet. Mange trykkarbeider var preget av en teknisk komplisert, dekorativ og fargerik kunstferdig typografi. I en mer nøktern ettertid er denne typografien blitt avfeid som overlesset og rotete. Da typografien ville være kunst analyserer perioden på dens egne premisser. Det typografiske uttrykket ses i sammenheng med tidas øvrige formgiving, med fagets tekniske utvikling, med konkurransen fra litografifaget, og med landets økonomiske og sosiale framgang og dermed behovet for mange nye typer trykksaker. ->Mer (20.03.2021)

Den grafisk-tekniske forening i Christiania 1888–1889

Boktrykkerfaget var i de to siste tiåra av 1800-tallet preget av sterk optimisme. Det ble avholdt utstillinger og satskonkurranser, organisert bytte av mønsterarbeider, utgitt fagbøker og fagtidsskrifter. Det ble også stiftet sammenslutninger for å utvikle fagfolkenes kunnskaper, som Den grafisk-tekniske forening i Christiania. ->Mer (28.05.2020)

Henrik Ibsens smukke, franske typer

Henrik Ibsen hadde et oppmerksomt blikk for valget av skrifttyper i sine verker. Ved utgivelsen av Digte i 1871 ble han tilbudt «en ny fransk skrift», og Ibsen svarte: «I de store franske typer er jeg aldeles forelsket». I åra etter ble hans dramaer satt med flere forskjellige skrifttyper, men han savnet den franske Elzevir. ->Mer (15.12.2019)

Våre to eldste trykte bøker

Bokåret 2019 feiret 500-årsjubileet for de to første trykte bøkene for bruk i Norge. Jeg har republisert to eldre artikler som fokuserer på disse to bøkene som grafiske produkter: Oluf Kolsrud om Breviarium Nidrosiense (1919) her og Wilhelm Munthe om Missale Nidrosiense (1930) her. (7.9.2019)

Leseverdige skriftprøve-tekster

Boktrykkerienes skriftprøver bruker tekster til å vise hvordan skriftvalg og typografiske variabler påvirker det visuelle uttrykket. Som regel ganske likegyldige tekster, men iblant finner man velskrevet, morsomt og lærerikt lesestoff. ->Mer (15.10.2018)



Sist revidert 18.05.2021

SETT OG NOTERT

STRINDBERG OG BOKKUNSTEN

Den svenske forfatteren August Strindberg stilte strenge typografiske krav til utførelsen av sine bøker.

Nina Ulmaja og Alexandra Borg utga i 2019 Strindbergs lilla röda: boken om boken och typerna (Atlantis, 445 sider). Boka forteller den typografiske historien om Strindbergs verdensberømte Röda rummet (1879), kalt Sveriges første moderne roman.

Strindberg var svært typografisk bevisst og eksperimentell, og kunne nok drive sine trykkerier og forlag til fortvilelse. I én forlagskontrakt ble han nektet å blande seg inn i produksjonen.

Omslaget til Strindbergs Röda rummet

Hovedpersonen i Röda rummet er Arvid Falk, en skribent, noe som setter tidas grafiske kultur – forlagsvesenet, pressen, reklamevesenet – i sentrum også for romanens innhold.

I sine mer enn 150 opplag siden 1879 har Röda rummet blitt utformet i tråd med vekslende stiloppfatninger og tekniske forutsetninger. Ulmaja og Borgs bok dokumenterer og analyserer denne spennende grafiske utviklingen.

Etter å ha utgitt min bok Da typografien ville være kunst, om 1880/90-tallets typografi, har jeg noen innvendinger til deres analyse av denne periodens grafiske uttrykk. Men det er mye å glede seg over i deres rikt illustrerte bok.

En minst like stor del av Strindbergs lilla röda er å bruke eksemplet Röda rummet til å formidle grafisk fagkunnskap. Nina Ulmaja er en anerkjent bokdesigner, og øser ut lærdom om typografiske detaljer, om skrift, papir, bokomslag og bind.

Kan også vi i Norge bruke en bokklassiker til å illustrere den grafiske utviklingen? Kamilla Aslaksen har gjort dette i sin ferske doktorgradsavhandling om Camilla Colletts Amtmandens døtre (1854). Litt beslektet, har jeg selv sett på Henrik Ibsens forhold til valget av skrift i sine utgivelser.

(18.05.2021)

Tidligere notiser fra «Sett og notert» her.

5